Det skjer en stor utvikling på områder innenfor petrokjemiske og organiske alternativer, særlig på grunn av de mange krav som kommer som følge av ansvarlig miljø og klimapolitikk og følgelig fra forbrukersiden. Som produktdesignere og utviklere er det nesten umulig å vite om alt som rører seg til enhver tid, men å bruke fagkompetanse på produktutvikling innebærer også at de som leverer tjenestene vet hvordan de skal finne ut om ny teknologi er tilgjengelig for ditt prosjekt. I skrivende stund er det mange materialutviklere som ønsker prosjekter å teste nye materialer i, nettopp for å imøtekomme ulike utfordringer relatert til bærekraftige løsninger for produktene, økonomien, helsen, klimaet, og miljøet.
Viktige begreper innen plast
Laget av resirkulerbar plast? Ja vel, men hva da?
Nesten all plast kan nemlig resirkuleres. Spørsmålet er om det finnes et system som kan håndtere sorteringen. Alle typer plast skal merkes med en bokstavkode. Dessuten har all resirkulerbar plast et eget symbol med en pil og et tall inni. Disse pil symbolene finner man på alle slags produkter, fra leker til bæreposer og emballasje. Selv om svært mange av plastsortene regnes som trygge, både miljø- og helsemessig, gjelder ikke dette alle.
Her er de vanlige typer av plast og hvordan det merkes
1: PET (Polyetylentereftalat). Brukes i mat- og drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper. Regnes som trygt
2: PE-HD (Polyetylen/polyeten, høy tetthet). Brukes i bl.a. beholdere for mat og drikke, bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør. Regnes som trygt
3: PVC (Polyvinylklorid). Brukes bl.a. i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert fordi PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en «V» istedenfor «PVC» under merket.
4: PE-LD (Polyetylen/Polyeten, lav tetthet). Brukes bl.a. brødposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie. Regnes som trygt.
5: PP (Polypropylen/Polypropen). Brukes bl.a. i mat- og medisinbeholdere bokser, spann, lokk/kapsler mm. Regnes som trygt.
6: PS (Polystyren). Brukes bl.a. til yoghurtbegre, engangsbestikk og kopper, egg kartonger. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) – bedre kjent som isopor. Flere forskere er bekymret for disse stoffene som har vist seg å lekke inn i mat og drikke.
7: Andre plasttyper (Polykarbonater). Som regel angis det hvilken plasttype det er med en bokstavkode under merket. Brukt i harde plastikkflasker, babyflasker, osv. BPA finnes i Polykarbonat produkter. Det finnes BPA-frie produkter som er laget av Polyethersulfone (PES), som blir merket med nr. 7.
Spennende teknologiutvikling på nedbrytbar plast
Det publiseres til stadighet nyheter om «biodegradeable polymers» – Altså biologisk nedbrytbar plast. Dette er jo plastprodusentenes ultimative løsning på en stor utfordring. Problemet her er at det finnes svært få gode løsninger. Enten så er ikke materialet så nedbrytbart som man egentlig skulle ønske – fordi det må komposteres industrielt – og da er det vanskelig, for slik plast føles som plast, men må ikke forveksles med vanlig plast. Da blir det kluss i kildesorteringen og industriell komposterbar plast vil ødelegge «kvaliteten» på gjenvunnet «vanlig» plast. Hvis bio-nedbrytbar plast har tendens til å være veldig lovende, har det kanskje en dårlig holdbarhet, tåler lave temperaturer, kan kun inneholde basiske produkter, og må brukes fort, etter prosessering , osv. mange kunder etterspør denne type løsninger for sitt produkt – men ender ofte opp med en tradisjonell løsning fordi det ekstremt miljøvennlige alternativet ikke klarer å «levere» på kvalitet i ett eller flere viktige ledd i «livssyklusen». Likevel er denne type materialer svært interessante og idehavere, innovatører, designere og utviklere utfordres på å finne applikasjoner der denne type materialer er godt egnet.
Hvordan forstå betydningene?
A. Resirkulerbart materiale.
Man kan gjenvinne materialet og bruke det på nytt. Ofte er dette egentlig det man kaller et jomfruelig og nytt materiale. Man kan sette gjenvinnings symbol på produktet.
B. Resirkulert materiale.
Man har laget produktet av et materiale som allerede er gjenvunnet. Brukt plast. Ofte kan man ikke bruke dette i for eksempel produkter som skal brukes til laging eller oppbevaring av mat.
C. Blandede materialer
Man kan få resirkulerte materialer som består av ulike sorter plast. Man kjenner ikke til hvor plasten kommer fra – denne type blandingsplast kan derfor ikke brukes i produkter som er i kontakt med mat eller trenger å være i et sårbart miljø. Av og til blandes slikt inn med «jomfruelig plast» fordi kvaliteten må heves for å binde materialet ordentlig i det som støpes.
D. Biologisk nedbrytbart materiale.
I denne kategorien skjer det mye spennende. Men her kommer også materiale som både må komposteres industrielt – og de materialene som kan gå rett i komposten. De har ulik holdbarhet og er gjerne «svakere» materialer enn de tradisjonelle petrokjemiske materialene. Foreløpig ville man for eksempel ikke kunne ha kullsyreholdige drikker på det meste av denne typen materialer. Her må man granske produktets livssyklus og bruksområde før man velger. Denne type materiale kan som regel heller ikke sorteres som plast – og ulempen er at mange gjør dette likevel, fordi det både kjennes og ser ut som vanlig plast.
Plast er ikke bare plast – men det finnes mange gode løsninger, og plast brukt på riktig måte kan være veldig gunstig for miljøet. Når du skal velge løsninger for ditt produkt er nøkkelordet «livssyklus» hvordan ser bærekrafthjulet ut. Ekte bærekraft tankegang tar hensyn til produktet i hele prosessen fra design til produksjon, logistikk og distribusjon, konsum og postkonsum.